Oppmykning i utbyttereglene som norsk næringsliv har ventet på - Følger trenden i Europa og gjør Norsk aksjelovgivning ennå mer konkurransedyktig

Oppmykning i utbyttereglene som norsk næringsliv har ventet på – Følger trenden i Europa og gjør Norsk aksjelovgivning ennå mer konkurransedyktig

 

  1. Nytt lovforslag fremlagt 5. april 2013

Norsk næringsliv har i flere år sett at aksjeselskaper i enkelte andre Europeiske land har hatt langt mer fleksible utbytteregler enn i Norge. Andre land har hatt utbytteregler som har lagt større vekt på selskapets reelle egenkapital når utbytte skal utdeles, enn i Norge der utbytteutdelingen langt på vei styres av regnskapsmessige størrelser. Trenden har gått i retning av at det ikke er ønskelig at kapital i en periode er innelåst i et aksjeselskap, da innlåsing har negativ samfunnsøkonomisk effekt.

Forutsatt at selskapets kreditorer har tilstrekkelig vern, er det et ønske at kapitalen i selskapet skal kunne brukes der den gir best grunnlag for verdiskapning. Og som regjeringen selv sier: 

«Samlet sett vil de nevnte forslagene innebære en større fleksibilitet for selskapene som kan innebære at man unngår en uhensiktsmessig innlåsing av kapital i selskapene. Departementet legger til grunn at dette vil kunne ha en gunstig samfunnsøkonomisk effekt.»

2. Hva er nytt i lovforslaget?

2.1  Økt utbytte adgang

Utbytteadgangen foreslås økt ved lemping av enkelte av de formelle kravene til selskapets frie egenkapital som kan deles ut som utbytte. Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital § 3-2 (Fond for urealiserte gevinster) og § 3-3 (Fond for vurderingsforskjeller). Det bemerkes at det er eiendelenes regnskapsmessige verdier som skal legges til grunn, og ikke de virkelige verdiene.

  • Dagens regler om at det skal gjøres fradrag i fri egenkapital for balanseført FOU, goodwill og utsatt skattefordel i aksjeloven § 8-1 (1) nr. 1 foreslås fjernet. Videre foreslås overkursfondet opphevet slik at overkurs vil inngå som del av selskapets frie egenkapital. Ytterligere foreslås det også at kravet om at gjenværende egenkapital etter utdelt utbytte ikke kan være mindre enn 10 % av balansesummen oppheves.
  • Aksjeselskapet skal imidlertid til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital til også å omfatte et krav om forsvarlig likviditet.
  • Den økte utbytteadgangen vil få tilsvarende endring i forhold til kreditt (lån) til en aksjonær.

2.2  Ekstraordinært utbytte – i løpet av inneværende regnskapsår basert på en revidert mellombalanse

Forslaget åpner for eksempelvis at et selskap i tiden etter utløpet av sist regnskapsår har hatt et godt resultat, eksempelvis etter salg av en eiendom, kan utdele utbytte uten å avvente nytt avlagt årsregnskap. Dette kan særlig være aktuelt ved at det ikke er behov for kapitalen i et selskap, fordi selskapet skal selges eller at det er uheldig at kapitalen er innelåst i selskapet slik som i dag fordi kapitalen skal benyttes andre steder i konsernet eller utdeles til personlig aksjonær.

Revidert mellombalanse vil være et krav også for de selskaper som har fravalgt revisor. Dette vil nok i praksis gi selskaper med revisor en fordel, selv om også selskaper som har fravalgt revisor kan engasjere enn revisor til å revidere mellombalansen.

3. Men ikke glem det personlige styreansvaret!!

Det er åpenbart at den foreslåtte lovendringen kan sette skjerpede krav til styret, ved vurderingen av utbytteutdelingen. I forhold til eksterne styremedlemmer er det grunn til å tro at de i større grad enn tidligere må være et styremedlem som må klare å motstå press fra eiere, andre konsernselskaper som ønsker utdeling av utbytte.

«Departementet vil understreke at det ikke er et formål med forslaget at aksjeeierne skal gis større tilgang til selskapets midler på bekostning av kreditorene. Når man reduserer betydningen av de formelle skrankene etter § 8-1, innebærer det at de skjønnsmessige kravene etter § 3-4 må få en mer sentral rolle. Dette legger et betydelig ansvar på styret og innebærer at det stilles større krav til styrets vurderinger av hva som vil være en forsvarlig utbytteutdeling.»

Hva vil reglene få av betydning:

  • Vil dagens styreansvarsforsikringsordninger bli endret og dyrere?
  • Vil vi i fremtiden kun se eksterne styremedlemmer i selskaper som har revisor?

Svaret er trolig langt på vei ja.

Dersom spørsmål, ta kontakt

Lasse Jensen
advokat      

Kjell Morten Eilertsen
statsautorisert revisor

 

 

Forslaget til ny aksjelov § 8-1 følger under, og det henvises for øvrig til lovforslaget i sin helhet i Prp. 111 L.

§ 8-1 Hva som kan deles ut som utbytte 

(1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. 

(2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for den samlede pålydende verdien av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant før balansedagen. Det skal også gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv etter §§ 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet.

 (3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.

(4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf § 3-4.

§ 8-2 a Utbytteutdeling på grunnlag av en mellombalanse

 (1) Selskapet kan dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen. Balansedagen kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om ekstraordinært utbytte. 

(2) Bestemmelsene i § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte, gjelder tilsvarende for utdeling av ekstraordinært utbytte.

 (3) Beslutning om ekstraordinært utbytte treffes av generalforsamlingen. § 8-2 første ledd gjelder tilsvarende.